Kundeerfaring IVF og Infertilitet.

Les om erfaringer og pasienthistorier til noen av våre fertilitetspasienter her.

Portrett av Kristin Marie & Anders

Fertilitetsreisen til Kristin Marie & Anders.

Notatlapp: "Historien til Kristin Marie og Anders"
Familien poserer for kamera på ferieturen

Vi møttes i 2012. Allerede den første sommeren begynte vi å snakke om å starte familie sammen. Dette var noe vi begge ønsket og vi tenkte at jo før vi begynte å prøve jo bedre. Dette var jo ikke noe som alltid var like lett for alle.

To år passerte, to år med stadige skuffelser, håpet som vi hver måned bygget opp sammen- og sorgen hver eneste gang vi heller ikke denne gangen var blitt gravid.

Etter nesten to år med prøving hadde vi kontaktet fastlegen og skaffet oss en henvisning til IVF avdelingen på Haukeland sykehus. På Haukeland var det på denne tiden ca. 12 måneder venteliste for å få komme til. Det føltes som en evighet.

Et par uker før vi skulle inn til time på Haukeland fikk vi til vår store overraskelse og glede, plutselig en positiv graviditetstest. Jeg gråt jeg var så glad. Midt i gledesrusen over de to strekene på graviditetstesten ringte jeg til Haukeland og avbestilte timen vi hadde ventet så lenge på. Dette var en stor tabbe. Noen uker senere mistet vi, og sorgen var større enn noen gang.

Tiden gikk, vi samlet nytt mot og plutselig så vi en ny positiv graviditetstest på vasken… Men heller ikke denne gangen skulle det gå. Det ble atter en skuffelse.

Venner og kjente ble gravid bare de så mye som så på hverandre med kjærlige blikk virket det som. Hver gang jeg så en gravid mage ble jeg sur og bitter. Jeg orket ikke være med svangre venninner, jeg stengte de ute, det ble for sårt.

Etter en tredje påbegynt graviditet og enda en spontanabort tok vi til slutt kontakt med Klinikk Hausken. Dette var etter vi på nytt var blitt henvist til Haukeland og igjen hadde havnet bakerst i den tilsynelatende endeløse køen.

Notatlapp med følelsesladd budskap

Hausken hadde time til oss den førstkommende uken. Endelig var det noen som skulle hjelpe oss, endelig var det noen som kunne forstå og var kjent med hvilken sår og vond situasjon vi var i.

På Hausken ble vi møtt med snille, varme fjes, håp og optimisme. Vi gikk i gang med undersøkelser, blodprøver og tester. Ingen prøver viste noe som helst gale hos noen av oss. Dette var selvfølgelig en lettelse, men det hadde jo ikke akkurat vist seg å være en enkel sak likevel. Vi satte derfor i gang med vårt første IVF forsøk (kort protokoll).

Det var slitsomt med alle sprøytene, tabletter og de hormonelle utfordringene som kom med det. Men dette gjorde oss ikke noe, for håpet var gjenopprettet og på slutten av denne reisen skulle vi endelig få vårt inderligste ønske oppfylt – et barn, vårt barn.

I vårt første IVF forsøk stod vi til slutt igjen med 3 befruktede, perfekte egg, som alle hadde delt seg som de skulle. Ett ble satt inn fortløpende. De to andre eggene ble fryst ned.

Vi ble gravid på første forsøk, men da vi kom for å ta ultralyden som skulle vise et bankende hjerte i uke 8 så vi ingenting… De små blødningene jeg hadde hatt tidligere den uken hadde vært en spontanabort. Neste forsøk var med et fryseegg, også her fikk vi positiv graviditetstest, men på ultralyd i uke 8 var det igjen borte.

IVF forsøkets siste egg ble satt inn, og på testdag fikk vi igjen positiv test. Vi jublet ikke lenger like mye, vi holdt igjen og tenkte, vi får se… Ved ultralyden i uke 8 kunne man skimte en masse, men hjertebank var fraværende. Vi ble enige om å komme tilbake uken etter dersom jeg ikke hadde begynt å blø for en ny ultralyd.kanskje vi hadde sjekket litt for tidlig?

Familen på tre tulleposerer for kamera

Vi kom inn uken etter, ingen blødning, men heller ingen bankende hjerte. Det ble konstatert en såkalt ”missed abortion”. Jeg fikk med meg tabletter hjem, slike som man får når man ønsker å avbryte en graviditet tidlig i svangerskapet. Det var mange tabletter, og de skulle utdrive restene etter graviditeten. Jeg orket ikke ta de med det samme, jeg skulle jobbe helg og fikk beskjed om at det gikk fint å vente et par dager. Jeg inviterte en venninne på vin og selskap ettersom min samboer var reist offshore. Jeg var engstelig for å ta medisinen, tenk om de hadde sett feil, tenk om jeg nå fjernet en graviditet og ikke bare restene etter en…

Jeg tok medisinen. Det var grusomt vondt, den verste menstruasjonen jeg noensinne har hatt ganger ti, og jeg har hatt noen skikkelig vonde. Blødningen avtok etter et par dager og jeg antok at det snart var over… venninnen min ble hos meg likevel. På fjerde dagen begynte jeg igjen å blø, jeg ble kvalm, måtte legge meg i sengen, orket ikke ligge, orket ikke sitte. Min venninne måtte bygge opp med dyner og puter bak ryggen min i sengen for at jeg med Paralgin forte innabords skulle få litt hvile i løpet av natten. På morgenen begynte jeg å fryse. Fingrene mine var blålilla.

Venninnen min var gått på jobb. Jeg er selv sykepleier og skjønte fort at dette var en infeksjon og at jeg burde komme meg til sykehuset. Problemet var at jeg frøs så mye at jeg ikke klarte å bevege meg. Etter hvert fikk jeg karret meg til å ta et par Paracet og litt vann, det var blitt ettermiddag. Etter en time klarte jeg å bevege meg så mye at jeg fikk tatt temperaturen. Den var 39,9. Jeg ringte direkte til Kvinne Klinikken, tok meg den friheten. De sa, kom inn med det samme!

Ganske fortumlet satte jeg meg i bilen og kjørte opp til sykehuset. Jeg orket ikke tanken på å sette meg på en buss og klarte ikke tenke langt nok til at jeg kunne tatt en drosje. Jeg fikk intravenøs antibiotika og ble operert samme kveld. Det gikk bra. Dagen etter følte jeg meg mye bedre, men sliten og veldig, veldig trist. Heldigvis var Anders akkurat kommet hjem fra plattformen og tok drosje direkte til sykehuset for å komme å hente meg. Nå trengte vi en pause. Vi var utslitt både fysisk og mentalt.

En liten barnehånd rører forsiktig en gravid mage

Mange måneder gikk før vi igjen hadde krefter til å hoppe uti nye forsøk. Ja , for nå var ingenting selvsagt lenger. Vi hadde fremdeles håp, selv om det minsket på dette også. Anders var den evige optimisten, jeg var begynt å lure på om det noen gang skulle gå vår vei. Men det var utrolig godt å ha en slikt sikkert og sterkt individ ved sin side. Uten han hadde jeg gitt opp her.

Det var november så vidt jeg husker, da vi på nytt tok kontakt med Hausken. Denne gangen ble det planlagt IVF med lang protokoll. Dette innebar en hormonell nedregulering med nesespray i forkant av ny folikkelstimulerende (eggproduserende) behandling. Denne behandlingen var litt tyngre enn sist, en del mer bivirkninger kan du si. Heldigvis tåler Anders en støyt, for jeg var nok ikke helt enkel å ha med å gjøre i denne fasen. Den nye metoden bar frukter. Kroppen klarte å produsere flere egg av god størrelse enn sist. Etter befruktning satt vi denne gangen igjen med fire egg. Ett ble satt inn med det samme og de tre andre ble fryst ned.

Vi ventet spent fram mot testdato, men jeg var ikke lenger glad og forventningsfull da vi på testdagen testet positivt. Jeg hadde lært meg å kontrollere disse tankene om fremtiden som en slik positiv test ofte utløser hos folk flest. Vi ringte og informerte Hausken om positivt prøvesvar slik vi etter hvert hadde gjort noen ganger nå. Et par uker gikk og jeg begynte igjen å blø. Det var en spontanabort.

Jeg ble ikke så trist denne gangen, jeg hadde stengt for muligheten til det. Ettersom det ikke gikk like hardt innpå meg denne gangen var vi snart klare for å prøve igjen. I begynnelsen av januar satt vi inn et fryseegg på naturlig syklus. Positiv test også her.. I uke 8 hadde jeg fremdeles ikke begynt å blø og jeg husker at jeg tenkte at jeg håpet å slippe å måtte ta de fæle tablettene igjen. For jeg så jo ikke akkurat for meg at det skulle gå bra denne gangen heller.

Ultralydbilde av den nye babyen

Vi gikk som planlagt til ultralyd på Hausken i uke 8. Jeg hadde ikke akkurat skyhøye forventninger, så da vi til vår forfjamselse så et bankende hjerte ble vi helt satt ut. Jeg tok til tårene. Kunne ikke fatte at dette kunne stemme. Alt ser bra ut sa de. Vi satt oss i bilen og kjørte hjem, jeg var noe lamslått, tror ikke ett ord ble sagt hele turen hjem.

Ukene etter dette sneglet seg av gårde, de gikk så utrolig langsomt. Nye milepæler ble stadig forsert, uke 9. Uke 10, uke 12…. Var det trygt nå? Nei, jeg torde ikke feire enda. Hver gang jeg kjente murringer i korsryggen eller noe annet var jeg overbevist om at det var det, nå var det over igjen… Det var det ikke.

I uke 32 satt jeg hos jordmor og pratet, magen var blitt stor og den lille jenten inni der kjentes ut til å ha en egen danserutine. Plutselig dro jordmoren stolen min mot seg, så meg strengt inn i øynene og sa: ”Kristin, denne gangen blir det fødsel og dere kommer til å få en baby!” Jeg svarte noe tilbakeholdende, okei… Klarte fremdeles ikke helt å forstå dette, men jeg prøvde å være mer positiv og jeg hadde jo veldig lyst til å glede meg. Jeg gledet meg jo til å se og være med og ta vare på denne lille jenten, men det satt så langt inne å tørre.

Den tredje oktober 2016 kl. 2323, ni dager før termin, kom Sara til verden. Hun var selvfølgelig helt perfekt.

Nå er Sara blitt to og et halvt år, hun danser fremdeles og synger masse, hele tiden. Vårt ønske om å få barn var sterkt, men det vi fikk var mye større og bedre enn vi noen gang kunne forestilt oss. Vi kommer nok aldri til å kjede oss igjen og vi kommer nok ikke til å være skikkelig uthvilt igjen heller på en lang, lang stund, men det er helt i orden.

Da Sara var ett og et halvt år hadde jeg igjen en spontanabort, det var ingen planlagt graviditet, men det gjorde at vi bestemte oss for å gå rett til Hausken når vi omsider måtte ønske å gjøre et søsken forsøk. Vi hadde jo også 2 egg i fryseren der som vi kunne bruke.

De to fryseeggene overlevde dessverre ikke tiningsprosessen, noe vi fikk høre var svært uvanlig. Men vi fikk snudd oss rundt og begynte med nye forsøk i november 2018. Denne gangen traff vi tydeligvis blink. Vi ble gravide på første forsøk og det har gått bra så langt. Så om ca. 16 uker skal Sara bli storesøster til en liten jente. Sara og Anders gleder seg, det gjør jeg også, men historien vår sitter nok fremdeles litt i meg.

- Kristin Marie og Anders

Portrett kvinnelig ansatt på fertilitetsklinikk

Infertility Awareness Week 2019.

Ufrivillig barnløshet er noe som rammer mange, uavhenging av bakgrunn. Ufrivillig barnløshet er også dessverre et emne mange anser som tabu og noe man bare ikke skal prate om. Mange føler seg også alene og skulle gjerne hatt noen å dele alle tankene og følelsene med. Dele det med noen som faktisk har tenkt tankene, som har følt alle følelsene og kjent på håpløsheten og det sterke håpet om å en gang få det barnet de så inderlig ønsker.

Vi er så heldige at vi har et knippe fantastiske par som ønsker å stå frem og fortelle sin historie, dele sine tanker og følelser. Og forhåpentligvis hjelpe til med å bryte ned noen av barrierene som mange par kjenner på og som samfunnet ellers ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til. Men mest av alt for å støtte de som ikke har noen å dele eller prate med om sin barnløshet slik at de kan se de ikke er alene og at ønskebarnet kan bli en virkelighet.

Klinikk Hausken velger akkurat denne uken da dette er uken for Infertility Awareness verden rundt. Hver dag denne uken vil vi fokusere på ett par og deres historie. Sammen kan vi være med på å gjøre en forskjell. Opplyse og støtte. Sammen er vi styrket.

bestill time

Du trenger ingen henvisning for å bestille time hos oss.

Pluss ikon roas

Prisliste

Pluss ikon roas

Ofte stilte spørsmål

Pluss ikon roas

Kundeerfaringer

Kalender avtale ikon rosa

Kontakt oss i dag:

Timebestilling

Kundeerfaringer

Ung ansatt på IVF-klinikk

Bestill din time her.

Vi hjelper deg med å finne en time. Gi oss gjerne 2-3 tidspunkter som passer deg best.

Person og lokalisasjon ikon rosa

Velg den klinikken som er nærmest deg.

Pasient ikon rosa

Fertilitetssjekken gir deg svarene du trenger.

Dokument og profil ikon rosa

Du trenger ikke henvisning for å bestille time hos oss.

Pasient og spørsmål ikon rosa

Har du spørsmål? Vi svarer deg så raskt vi kan.

ID og dokument ikon rosa

Timebestilling & spørsmål

Bestill time hos oss med dette skjemaet. Vanligvis for du time uten ventetid. Send oss gjerne spørsmål dersom det er noe du lurer på.

ID og sikkerhet ikon rosa

Dine detaljer er trygge

Informasjonen du sender til oss via dette skjemaet behandles på en sikker måte. Sensitive personopplysninger og data blir kryptert i henhold til strenge krav for helsesektoren. Ingen uvedkommende kan se detaljene dine.

Gå til hovedside ikon rosa
Hjem
Finn dokument ikon rosa
Priser
Lokasjon ikon rosa
Klinikker
Dokument og penn ikon rosa
Time
Telefon bok ikon rosa
Telefon